PRA - øyesykdommen vi ønsker å få bukt med på tibbene våre! Hva er det?
Jeg øyelyser alltid mine hunder før jeg bruker de i avl. Men selv om de er funnet fri, er det fortsatt nødvendig at også du øyelyser din hund - spesielt dersom han skal gå i avl.
PRA betyr Progressiv Retina Atrofi, og er en sykdom i øyets netthinne (Retina).
PRA er en arvelig sykdom som har det som kalles enkel ressessiv arvegang. Litt forenklet kan man si at det overordnet finnes to slags gener; de ressessive, som også kalles de vikende gener, og de dominante gener. For at et ressesivt gen skal kome til uttrykk hos en hund, skal hunden ha mottatt det aktuelle gen fra både sin far og fra sin mor. Genet for øyelidelsen PRA er et slikt ressesivt, vikende, gen. Hunden skal altså ha fått PRA-genet fra begge sine foreldre for å utvikle sykdommen.
Hvis en hund f.eks. har fått genet for PRA fra sin mor, men et ”friskt” gen fra sin far, vil en slik hund aldri selv utvikle sykdommen. Det ”friske” genet dominerer nemlig over PRA-genet, og hunden vil være helt fin. Slike hunder som selv er sunne og friske, men som har et PRA-gen i enkel utgave, kalles bærere. Og det er disse bærerne som er de ”skumle” når man snakker om sykdommer med ressesiv arv. Bærerne av genet for PRA får som sagt ikke selv sykdommen, men kan gi den videre til deres avkom.
Man kan ikke ”avsløre” bærere ved øyeundersøkelser, for de er jo friske, og man kan ikke på noe vis ”se” at de også har det syke PRA-genet. Først hvis en valp etter to øyelyste hunder viser seg å utvikle PRA, kan man fastslå at foreldrene er bærere av sykdommen.
Det er derfor viktig å øyelyse alle hunder, også der hvor foreldrene allerede er øyelyste og funnet fri for PRA.
PRA er en sykdom i øyets netthinne. I starten av hundens liv fungerer netthinnen normalt, men på et tidspunkt vil den begynne å krympe (atrofere). Sykdommen opptrer hos et stort antall raser, og alderen når sykdommen utvikles er forskjellig fra rase til rase. Likeså kan det også variere fra rase til rase når sykdommen bryter ut.
Sykdommen starter med nattblindhet, der hunden ser dårlig i tusmørket. Hunden kan også vise motvilje mot å gå fra et opplyst rom til mørkere omgivelser. Senere tapes synet også om dagen, og hunden vil til slutt bli fullstendig blind. Det finnes ingen behandling som kan forsinke, stanse eller snu det gradvise tapet av synet.
Da sykdommen er arvelig, har NKK i samarbeide med spesialklubbene og øyedyrlegene, allerede for flere år siden iverksatt et bekjempelsesprogram mot PRA. Spesialutdannede veterinærer øyelyser hundene, og resultatet registreres i hundenes stambok.
Jo flere hunder som øyelyses, jo større sjanse har man for å komme sykdommen til livs. Det er derfor viktig at både oppdrettere og ”alminnelige” hundeeiere støtter opp om undersøkelsene, og får øyelyst sine hunder.
Derfor bør alle hunder øyelyses, ikke fordi din hun kan være i faresonen, men av fornuftsmessige årsaker og av omtanke for hunden, selv om hunden ikke skal brukes i avl.
(Oversatt etter vet. Peter von Rosen Vange)